Finsk sisu kontra norske ambisjoner
Finnene vil utarbeide kompromisser og skape allianser som kan sikre enighet på en rekke sentrale områder som tjenestedirektivet, Reach-forordningen (om bruk av kjemikalier), arbeidstidsdirektivet, finansielle tjenester, og den forestående utvidelsen. Finland vil også lede diskusjonene om EUs og dagens Europas fremtid etter den mislykkede konstitusjonsøvelsen.
Kanskje vil de ha like mye innflytelse på Europas trinnvise oppbygning og utvikling som under sitt forrige lederskap da de mot all forventning fikk trumfet gjennom vedtaket som la grunnlag for et banebrytende samarbeid på justis og samfunnssikkerhet.
Dette skal de gjennom
La oss ta en rask kikk på listen over temaer og møter de finske stats-, utenriks- og finansministere skal gjennom i de kommende månedene. De dreier seg alle om spørsmål og oppgaver som er aktuelle i dagens europeiske politikk og hvordan og når Finland vil kunne bidra til å løse dem.
Ministerrådsmøte for konkurransedyktighet holdes 22. september. Der man skal bl.a diskuteres innovasjons og konkurransepolitikk, utvikling av det indre marked, turisme og det 7. rammeprogram for forsking og utvikling.
Ministerrådsmøte for sysselsetning, sosialpolitikk, helse og forbrukersaker holdes i oktober for å fatte endelig vedtak om det høyst kontroversielle arbeidstidsdirektivet.
Ministerrådet for finans- og økonomiministere møtes i november for å diskutere og vedta en ny reguleringspakke for finansielle tjenester, deriblant nye direktiver for drift av bank- og forsikringstjenester, stabilitet på finansmarkedet, og innskuddsgarantidirektivet.
- EUs statsoverhoder og utenriksministere vil vie mye oppmerksomhet til den forestående utvidelsesprosessen. Man skal fastsette når Romania og Bulgaria får bli medlem, og også forhandle med Tyrkia og Kroatia om medlemskap, samt vurdere situasjonen for de andre Balkan-landene. Det finske formannskap mener også at ”refleksjonstiden” som fulgte etter at grunnlovstraktaten ble stemt ned i Nederland og Frankrike nå bør avsluttes, og vil starte en ny diskusjon om traktatens fremtid.
- Utenriksministrene vil under sine månedlige møter fokusere spesielt på forholdet til Russland, og som en følge av dette vil også den nordlige dimensjon bli et viktig tema.. Målet er at Russland skal forplikte seg til et tettere samarbeid med EU. Andre utenrikspolitiske prioriteter er transatlantiske relasjoner og forholdet til asiatiske stater i sterk politisk og økonomisk fremgang.
- Finland vil i sitt formannskap arbeide for å forsterke EUs beslutningstaking innenfor «kriminalrett» og politisamarbeid for at EU skal leve opp til forventninger om bekjempelse av organisert kriminalitet, menneskehandel og terrorisme.
Viktig
Dette er omfattende. Det er også svært viktige temaer for en hver norsk politisk ledelse og regjering. Samtlige temaer og regelverk vil bli innført i Norge.
Finnene jobber energisk og uten store erklæringer om hvor stor innflytelse og ambisjoner de har. Det har derimot den norske regjeringen gjort. En regjering som ikke vil få sendt én eneste representant til noen av de ovenstående møtene, men som sier den vil reise på hyppige høflighetsbesøk til Kommisjonen og til vennligstilte naboland for å be om å bli orientert om resultatene av de løpende diskusjonene. Enten det gjelder nordområdene, energipolitikk eller alle de andre spørsmål som kommer til å bli behandlet under det finske formannskapet i løpet av resten av 2006.
Er ikke tilstede
Likevel heter det i den norske regjerings europapolitiske manifest:
«Regjeringen ønsker at Norge skal være en aktiv bidragsyter for å skape et solidarisk og trygt Europa. Vi vil utnytte felles muligheter, ta vår del av et europeisk ansvar og markere våre verdier om fellesskap og solidaritet. Regjeringen skal bidra til et stabilt og rettferdig Europa.»
Dette ønskes altså oppnådd ved ikke å være til stede når vitale spørsmål som berører vårt lands interesser og våre europeiske forpliktelser settes på dagsorden. Til overmål betegnes det som en norsk aktiv Europapolitikk.
Er det rart at både våre finske venner og andre europeere ryster uforstående på hodet?
