Russisk fiskerulett
Russerne har alt innført importrestriksjoner på norsk fisk. Nå krever de inspisering og godkjenning av nærmere 100 norske anlegg for å utstede nye eksportsertifikater. Selv om de russiske kravene i teorien ikke innebærer full stans i eksporten, er de så strenge og har så kort tidsfrist at det reelle utfallet blir at sjømateksporten til Russland kan stoppe opp.
Det russiske markedet har fått økende betydning for norsk fiskeeksport, og utgjorde i 2005 20,6 prosent av det norske eksportmarkedet for fisk. Imidlertid skyldes nesten halvparten av nedgangen i fiskeeksporten fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006 reduksjonen i eksport til Russland.
Jordskjelv
Dersom vi ikke får eksportert fisk til Russland fra og med 1. oktober vil det innebære et jordskjelv i norsk fiskerinæring. Verdien av norsk eksport av fisk til Russland i 2005 var svimlende 3,75 milliarder kroner. Til sammenligning kjøpte vi fisk av Russland i fjor til en verdi av 0,57 milliarder. Dette inntektsbortfallet kan komme brått. Godkjenningsprosessen for eksportanlegg tar lang tid. Mattilsynet opplyser at bare åtte anlegg har fått godkjenning i år – og det er altså over 100 som skal gjennomgås. I andre inspeksjonsrunde i år ble bare seks av ti anlegg godkjent.
Det er god grunn til å spørre seg om hvor reelt det er at russerne bekymrer seg for matsikkerheten i denne saken. Vi skal på ingen måte argumentere for at Norge er best i klassen. Det er godt mulig – ja, kanskje til og med sannsynlig – at vi har forbedringspotensiale i veterinærtjenestene våre. Men i internasjonal handel bør prinsippet om proporsjonalitet følges. Restriksjoner skal stå i forhold til det problem de er laget for å løse. De russiske veterinærmyndighetene har framlagt urimelige krav med urimelige frister. Da må vi spørre oss om de egentlig bare er ute etter å innføre nye handelshindringer etter at de har hatt en markant økning av norsk fiskeimport.
Alene mot Russland
Denne atferden kan russerne utvise fordi vi står alene. Lille Norge er ingen økonomisk stormakt og har ingen økonomiske allierte av betydning – i hvert fall ikke av fiskeripolitisk betydning. Blant våre EFTA-kolleger finner vi bare Island; og Island kan vel ikke på noen som helst måte sees på som en fiskeripolitisk alliert av Norge. Sveits og Liechtenstein er neppe å karakterisere som store fiskerinasjoner.
Som EU-medlem ville Norge aldri stått alene i handelspolitiske spørsmål. Med EUs forhandlingsapparat og – politiske og økonomiske tyngde i ryggen, hadde russerne risikert langt mer enn å miste en relativt ubetydelig fiskeeksport til Norge når de innførte sine eksportsertifikatkrav. EU ville aldri akseptert at en medlemsstat ble herset med av russerne, og vi ville ikke møtt alene ved forhandlingsbordet. Russland hadde måttet forhandle fiskeriavtaler med hele EU – ikke bare ett medlemsland.
Regjeringen lukker øynene
Det er selvvsagt slik at Norge ikke hadde hatt like stor forhandlingsfrihet som EU-medlem. Men vi tror det hadde lønt seg å gi bort et par hundre tonn makrell til spanjolene, hvis det hadde sikret vår eksport av 1 700 709 tonn fisk til russerne til en verdi av 3,75 milliarder kroner, med alle de arbeidsplasser i utsatte kystsamfunn som det hadde vernet.
Regjering og Storting bør spørre seg selv hvor mange flere eksportsertifikatkrav, importrestriksjoner, straffetoller og andre skjulte handelshindringer vi kan holde ut å bli møtt med på verdensmarkedet, før ryggraden i norsk kystnæring blir liggende brukket for godt. Regjering og Storting lukker øynene for EU-saken.
Men det har ikke våre fiskere og de som jobber i fiskeindustrien råd til at de fortsetter å gjøre.
Av Christer Gulbrandsen, Oslo, og Paal Frisvold, Brussel
Patetiske tosk. Gå og lek i Jaglands barnehage.
Jøss, betale beskyttelsespenger til EU?
Mafia hele EU!
Enig. Jeg for min del driter i denne fiskeeksporten, men det er verdt å spørre seg hvordan vi ser for oss handelsavtaler i fremtiden hvis vi ikke vil ta del i fellesskapet. Og når vi i tillegg er en av verstingene i WTO forhandlingene (en god WTO avtale ville vel også tildels hjulpet oss i dette spørsmålet) så velger vi å stå helt alene. Vi pisser i buksene for å holde oss varme, og det er sosialistene sin feil. For noen idioter.
3,7 milliarder pr år er bare peanøtter selskapene sitter igjen med 1, 3 milliarder i overskudd knapt det på 1 helt år. Delt på 3 selskaper så vil dette utgjør 400 millioner i året.. Denne restriksjonen vil maks vare i 2 måneder. Det vil si at tapet blir i snitt 80 millioner kroner for norsk eksport av laks..
Du er som analytikere flest veldig trangsynt og har ikke satt deg inn i saken. Du snakker om at norge står svakt om de ikke er med i EU.. Ja, dette gjelder vel amerikansk kylling industri også en liten nasjon som USA bør melde seg inn i EU for å slippe å bli "straffet" av russiske myndigheter. PS Norge er med i EU
Du mener vel at vi må dele ut kvotene våre til Spania og andre U-land i EU også..
Hr. Frisvold
Jeg er helt sikker på at dersom jeg leser din neste blogg så kommer du med enda flere tøvete innlegg om hvorfor Norge bør bli medlem av EU.
Og når du for å argumentere bruker ordene " vi tror " så er det helt klart at du har en religiøs bakgrunn for dine meninger.......
3,75 milliarder kroner delt på 1 700 709 tonn fisk gir en kilopris på litt over 2,2 kroner. Er ikke det så lavt at her må det være noe feil??
Hvis Norge hadde vært medlem av EU ville EUs bestemmelser vært gjeldene.
I likhet med Nordsjøen idag ville det ikke ha vært torsk igjen i Barentshavet. På EUs båter blir småfisk spylt overbord, det kaller det "gjenutsetting", men ettersom dødeligheten er over 90% er dette egentlig fjerning av ubehagelig spor over rovfiske. På norske båter skal det som fanges taes vare på, dermed kan en se om de driver ulovlig fiske på småfisk.
I Nordsjøen, som for det meste er EU-hav er torskebestanden så lav at den er nesten ikke reproduserbar. Det samme gjelder hysebestand.
Rundt Hebridene er disse bestandene nesten utryddet.
På Sleipnerfeltet har vi mulighet til å fiske.
Den første halvdel av 90-tallet fikk vi stor fin torsk her, idag er det vare "kattfisk" igjen.
Hva gjøres i Brussel?
De tillater det til den siste fisk i Nordsjøen er død. Hva skal fiskerne da fiske på, brennmaneter?
Etter at det indistruelle fisket på verdensbasis startet i gebynnelsen av 50-tallet, er den gjenstående bestand av tuna, makrell, torsk etc. nå 10% av opprinnelig bestand.
Det selges idag mye sild til Russland.
For ikke lenge siden var silden totalfredet i Norge etter at vår egen ringnotflåte nesten helt utryddet sildestammen. Det samme med loddestammen, og torskestammen brøt sammen på grunn av dette. Typisk EU politikk som ikke tok hensyn til fiskebestanden, men til industriapparatet rundt næringen.
Jeg tror vi hadde stått bedre rustet i mange forhandlinger hadde vi ikke hatt så mange som forfekter et slik" lite tro på seg selv bilde" som du gjør. Verre pessimister enn EU-tilhengere skal man lete etter.
MVH
GH
Nå Hr. Frisvold - har De litt egg i ansiktet?
Hvis Norge hadde vært medlem i EU er det tvilsomt om vi i det hele tatt hadde hatt fisk å eksportere til Russland.
Ta en tur til Hirtshals i Danmark og spør fiskerne der om hva de synes om EUs fiskeripolitikk. Du finner mange å spørre, den del av flåten som fortsatt eksisterer ligger for det meste i land.
MVH fisker
Paal Frisvold har rett. Norge taper store summer hvert år på at vi ikke er EU-medlemmer, og det er kysten og fiskerinæringen som får betale mest.
De som nekter for det er kunnskapsløse.
"Verre pessimister enn EU-tilhengere skal man lete etter".
Godt vi har nei-sida da, til å spre glede, engasjement, verdensanskuelse og velfundamenterte resonnementer på en konstruktiv måte :)
Helt enig med Guldbransen og Frisvold. Det er synd å se at Norge blir overkjørt i saker som kanskje kunne vært løst til vår fordel om vi hadde vært medlem av EU, også i andre saker enn fiskeri.
Jeg blir trist når jeg leser kommentarene her, en del synes å være basert på EUs politikk slik den var for 20-30 år siden. Eksempel er hvordan EUs politikk på fiskerifronten er utviklet de siste årene, med basis i prinsippet om bærekraftig utvikling. Selve hovedtanken bak den felles fiskeripolitikken i dag er å bevare og håndtere fiskebestandene.
Norge må holde tritt med resten av Europa - Norge inn i EU!
Det finnes mange fordomsfulle som ikke har forstått at Norges interesser beskyttes best ved et fullt EU medlemsskap. Alene mot rovdyret Russland har vi ikke noe vi skulle sagt. Frisvaalds artikkel tar opp bare et av flere tilfeller hvor Norges interesser har blitt ofret for dum nasjonalisme. Hva skal vi gjøre med fisken hvis ingen kjøper den? Spise den? En ekte nasjonalist er for EU. Bare i samarbeid med andre land kan vi sikre en fremtid til det beste for Norge og nordmenn.
Hva om vi senket prisene på våre egne produkter
til forbruker her i landet?
Hadde vi spist mer fisk ?
På den måten hadde vi kanskje ikke vært så avhengig av eksporten vår....eller?
ps. ses til påsken....
Hva om vi brukte litt mer resurser hva USA angår.Her har vi mange hjelpere (les historiske skandinaver). De fleste mener de spiser norsk fisk selv om det står Chile-Scottland.Det kan ikke være slik at vi skal ha en Embargo mot oss i 15år uten at vi gjør noe.Tenker da på jagerfly som VI vurderer å kjøpe.
Når det gjelder spørsmålet om Europe så er det ganske enkelt, det er ikke vi som trenger Europa det er EU som trenger oss. En liten ressursnasjon som Norge har ingen grunn til å selge seg billig til en sentralstyrt organisasjon hvor vi ikke har innflytelse uansett. Det er galt nok at de fleste beslutninger blir tatt i Oslo, om vi ikke skal sende all makta ned til Brüssel.
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/2111501
