Paal Frisvold

Den nye ESA-presidenten, Per Sanderud, sier i et intervju på Den norske EU-delegasjonens hjemmeside at den største utfordringen ESA står overfor er «å få nok tilgang til Kommisjonen på et høyt nok nivå til at vi kan drøfte sakene på riktig måte».

Utsagnet illustrere det flere EØS-observatører har kunnet registrere i den siste tiden: Nemlig at Kommisjonen og ESA ikke lenger «tenker likt» i viktige saker og særlig de av stor betydning for Norge. Det anskueliggjøre en helt sentral utfordring i EØS-avtalens virke og viser hvor vanskelig det kan bli å holde avtalen intakt i et Europa hvor alle, bortsett fra noen helt marginale eller udemokratiske stater, er forent i EU.

ESA henger etter
Det er en god illustrasjon på at Kommisjonen er et politisk organ hvor politikken endres i takt med nye politiske realiteter i medlemslandene, noe ESA verken har forutsetning eller muligheter til å følge med i. ESA, derimot, blir hengende etter fordi den kun baserer sine avgjørelser på juridiske fortolkninger av primær og sekundærlovgivning, det vil si EU-traktaten og direktiver/forordninger.

Mangel på tilstrekkelig dialog og kontakt mellom ESA og Kommisjonen, som den nye ESA-presidenten etterlyser, fører til forskjellig juridisk og politisk håndhevingen av EUs lover i EU- og EFTA-pilarene. For utgangspunktet og bærebjelken for hele EØS-samarbeidet er jo nettopp at EUs regelverk skal integreres og overvåkes helt identisk i de to pilarene.

Juridisk homogenitet
Det er dette juristene kaller juridisk homogenitet  likhet - og som er utgangspunktet for felles spilleregler mellom alle aktørene i EØS-markedet. Spriket mellom ESA og Kommisjonen oppfatninger kom klart til syne tidligere i år da EFTA-domstolen avsa dom i sakene om monopol for spilleautomater og hjemfallsretten antakelig de to viktigste sakene for regjeringen og norske økonomiske aktører siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

I begge saker baserte ESA seg - som de alltid gjør på konsultasjoner og meningsutvekslinger med Kommisjonen. Men fra tidspunktet da ESA og Kommisjonen holdt sine første samtaler og kom frem til en felles holdning og frem til sakene kom opp i EFTA-domstolen, gikk det tre til fem år. På denne tiden gikk EU gjennom en politisk turbulent periode. Først og fremst ved nederlagene i folkeavstemningene i Frankrike og Nederland om den nye grunnlovstraktaten, men også etter stormen rundt det svært omstridte tjenestedirektivet, som la klare føringer på Kommisjonens strategi for (ikke holdning til) å avvikle monopol på spilleautomater.

I tillegg bidro nye utfordringer på energi- og klimaområdet til å dreie medlemslandenes og Kommisjonens holdning til energiforsyning. Denne utviklingen resulterte i at Kommisjonens holdning i både spilleautomatsaken og hjemfallsaken hadde snudd når Norge og ESA møttes i EFTA-domstolen i Luxembourg noen år senere.

«Mer katolsk enn paven»
I begge tilfeller tok Kommisjonen side med Norge og forlot sin institusjonelle alliansepartner og lillebror, ESA. Så paradoksalt nok fikk den norske regjering mer drahjelp i de to viktigste sakene de har hatt for EFTA-domstolen av Europakommisjonen, enn EFTA-landenes eget overvåkingsorgan. Kanskje er det tid for NHO å be Dag Harald Claes og hans tidligere kollegaer på Arena revidere rapporten «ESA: Mer katolsk enn paven?»

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5528504