EØS-dramatikk?
Av Paal Frisvold - 04.mai.2007 @ 15:49
Sist fredag vedtok Europakommisjonen, på vegne av EUs medlemsland, og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, 45 EØS-komitébeslutninger som inneholdt over 70 direktiver og forordninger.
Tallene er uvanlig høye og vitner om at EØS-avtalen har ligget brakk i over fire måneder. På agendaen for EØS-komitémøtet stod det også at man skulle diskutere norsk deltakelse i EUs programmer og tvisteløsningsmekanismen som EU har satt i gang for å skaffe fortgang i implementering av direktivene Fri bevegelse av statsborgere fra land utenfor EØS-området og Kvotehandelsdirektivet for CO2.
Aldri tidligere har EØS-avtalen vært utsatt for så omfattende konflikter med så vidtgående konsekvenser for store deler av det norske samfunn. Allikevel holder den norske regjeringen seg helt stille. Statssekretær Stubholdt i UD sier til Aftenposten at situasjonen er «udramatisk».
For de som har fulgt EØS-avtalen på nært hold siden den startet, er det svært vanskelig å dele statssekretærens tolkning. Spørsmålet vi stiller oss her i Brussel er hvorfor denne feilinformasjon fra UDs side? Hva tjener regjeringen på å skjerme folket for Norges svake stilling overfor EU? En slik politikk er bare til skade for oss selv og for våre muligheter til å få en opplyst og faktabasert europadebatt.
La oss se nærmere på de tre viktigste punktene på EØS-komiteens agenda fra fredag 27. april ? og grunnlaget for Stubholts uttalelse:
i) Utvidelsen av EØS-avtalen til EUs nye medlemsland Romania og Bulgaria
Ifølge artikkelen på UDs hjemmeside den 29. mars «EUs utvidelse i havn», signerte den norske ambassadøren avtalen om utvidelsen av EØS-avtalen til Romania og Bulgaria. Dette er ikke riktig. Det var referatet fra møtet der partene kom til enighet forhandlingslederne satte sine initialer på. Selve signeringen av avtalen vil først finne sted når avtaleteksten er gjennomgått av EUs jurister og renskrevet i traktats form - en prosess som i henhold til islandske myndigheter ikke vil bli avsluttet før i september. Deretter skal traktaten ratifiseres av EFTA-landene og EUs beslutningsinstitusjoner. Dette kan lett ta opp til et halvt år.
Flere av EUs medlemsland hadde gitt klar ordre til Europakommisjonen om at ingen direktiver skulle finne veien inn i EØS-avtalen før denne prosessen var fullført. Dette resulterte i suspensjon av avtalen - som varte i fire måneder. Regjeringen valgte å forholde seg helt taus om dette. Først to uker etter at Kommisjonen meldte fra til EU-delegasjonen om at avtalen var suspendert, lekket nyheten ut i Brussel. Dersom denne situasjonen virkelig var udramatisk - hvorfor holde den hemmelig?
ii) Status for EFTA-landenes deltakelse i EUs programmer
For at norske økonomiske aktører skal kunne delta på lik linje med sine kollegaer i EUs forskningsprogrammer må hvert enkelt program innlemmes i EØS-avtalen. Skjer ikke dette går norske næringslivs- og universitetsmiljøer glipp av flere hundre millioner kroner i året.
Så lenge EU-landene blokkerte EØS-avtalen, forhindret de også norsk deltakelse i disse programmene.
Søknadsfristen for de første programmene er i dag, fredag 4. mai. Hadde man ikke funnet en løsning nå ville norske til søkere på EU-prosjekter ikke kunne vurderes når fristen går ut.
Regjeringens skal ha meddelt EU at den ville trekke tilbake hele Norges økonomiske bidrag til EUs forskningsprogram dersom situasjonen ikke løste seg. I verste fall kunne dette ha ført til norsk utestengning fra hele det syvende rammeprogram - frem til 2014. Reddet på målstreken, sies det i Brussel. Udramatisk, sier altså statssekretæren.
iii) Kvotehandelsdirektivet
På grunn av norske forsøk gjennom mange år på å holde EUs kvotehandelsdirektiv utenfor EØS-avtalen har prosessen med fordeling av kvoter i Norge kommet altfor sent i gang. Alle andre EU-land har hatt en prøveperiode de siste fire årene. I tillegg foregår det en intens diskusjon om muligheten til å kjøpe seg fri fra tiltak som vil redusere CO2-utslippet hjemme ved å kjøpe kvoter ute etter statsminister Stoltenbergs utspill på Arbeiderpartiets landsmøte nylig. Det haster derfor med å få på plass kvotehandelsdirektivet, slik at norske bedrifter kan få like muligheter som sine konkurrenter i Europa til å kjøpe og selge kvoter på det europeiske markedet. Haster, fordi det tar lang tid å få på plass mekanismene, samt at det antakelig vil kreve en lovendring i Stortinget som beregnes til seks måneder.
Gjenopptagelse av EØS-avtalen var en forutsetning for å få på plass kvotehandelsdirektivet i Norge. EU har igangsatt tvisteløsningsmekanismen fordi de mener Norge allerede er for sent ute. Statkraft har allerede opprettet et eget selskap for kvotehandel i Nederland. Men hva med andre norske bedrifter? Udramatisk, sier statssekretæren igjen.
Kommisjonen kommer Norge til unnsetning
Under møtet i EUs ministerråds arbeidsgruppe for EFTA-landene sist tirsdag - (hvor EU-landenes regjeringsrepresentanter diskuterer EUs forhold til EFTA-landene) var det Kommisjonen som argumenterte for at EU-landene skulle normalisere forholdet til Norge og gjenoppta EØS-arbeidet.
Selv var den norske regjeringen nødt til å kanalisere sine argumenter via Kommisjonen fordi den ikke var til stede i Ministerrådet. For regjeringen har ikke adgang til å delta i møtene hvor EU diskuterer forholdet til Norge.
Det regjeringen oppnår med å skjule de faktiske forholdene mellom Norge og EU er at folk flest vil tro at EØS-avtalen er i stand til å verne om og forsvare Norges interesser. Da gjør den det norske folk en bjørnetjeneste.
For når debatten blusser opp igjen må vi bruke mye tid og krefter på å forklare de faktiske forholdene.
Tallene er uvanlig høye og vitner om at EØS-avtalen har ligget brakk i over fire måneder. På agendaen for EØS-komitémøtet stod det også at man skulle diskutere norsk deltakelse i EUs programmer og tvisteløsningsmekanismen som EU har satt i gang for å skaffe fortgang i implementering av direktivene Fri bevegelse av statsborgere fra land utenfor EØS-området og Kvotehandelsdirektivet for CO2.
Aldri tidligere har EØS-avtalen vært utsatt for så omfattende konflikter med så vidtgående konsekvenser for store deler av det norske samfunn. Allikevel holder den norske regjeringen seg helt stille. Statssekretær Stubholdt i UD sier til Aftenposten at situasjonen er «udramatisk».
For de som har fulgt EØS-avtalen på nært hold siden den startet, er det svært vanskelig å dele statssekretærens tolkning. Spørsmålet vi stiller oss her i Brussel er hvorfor denne feilinformasjon fra UDs side? Hva tjener regjeringen på å skjerme folket for Norges svake stilling overfor EU? En slik politikk er bare til skade for oss selv og for våre muligheter til å få en opplyst og faktabasert europadebatt.
La oss se nærmere på de tre viktigste punktene på EØS-komiteens agenda fra fredag 27. april ? og grunnlaget for Stubholts uttalelse:
i) Utvidelsen av EØS-avtalen til EUs nye medlemsland Romania og Bulgaria
Ifølge artikkelen på UDs hjemmeside den 29. mars «EUs utvidelse i havn», signerte den norske ambassadøren avtalen om utvidelsen av EØS-avtalen til Romania og Bulgaria. Dette er ikke riktig. Det var referatet fra møtet der partene kom til enighet forhandlingslederne satte sine initialer på. Selve signeringen av avtalen vil først finne sted når avtaleteksten er gjennomgått av EUs jurister og renskrevet i traktats form - en prosess som i henhold til islandske myndigheter ikke vil bli avsluttet før i september. Deretter skal traktaten ratifiseres av EFTA-landene og EUs beslutningsinstitusjoner. Dette kan lett ta opp til et halvt år.
Flere av EUs medlemsland hadde gitt klar ordre til Europakommisjonen om at ingen direktiver skulle finne veien inn i EØS-avtalen før denne prosessen var fullført. Dette resulterte i suspensjon av avtalen - som varte i fire måneder. Regjeringen valgte å forholde seg helt taus om dette. Først to uker etter at Kommisjonen meldte fra til EU-delegasjonen om at avtalen var suspendert, lekket nyheten ut i Brussel. Dersom denne situasjonen virkelig var udramatisk - hvorfor holde den hemmelig?
ii) Status for EFTA-landenes deltakelse i EUs programmer
For at norske økonomiske aktører skal kunne delta på lik linje med sine kollegaer i EUs forskningsprogrammer må hvert enkelt program innlemmes i EØS-avtalen. Skjer ikke dette går norske næringslivs- og universitetsmiljøer glipp av flere hundre millioner kroner i året.
Så lenge EU-landene blokkerte EØS-avtalen, forhindret de også norsk deltakelse i disse programmene.
Søknadsfristen for de første programmene er i dag, fredag 4. mai. Hadde man ikke funnet en løsning nå ville norske til søkere på EU-prosjekter ikke kunne vurderes når fristen går ut.
Regjeringens skal ha meddelt EU at den ville trekke tilbake hele Norges økonomiske bidrag til EUs forskningsprogram dersom situasjonen ikke løste seg. I verste fall kunne dette ha ført til norsk utestengning fra hele det syvende rammeprogram - frem til 2014. Reddet på målstreken, sies det i Brussel. Udramatisk, sier altså statssekretæren.
iii) Kvotehandelsdirektivet
På grunn av norske forsøk gjennom mange år på å holde EUs kvotehandelsdirektiv utenfor EØS-avtalen har prosessen med fordeling av kvoter i Norge kommet altfor sent i gang. Alle andre EU-land har hatt en prøveperiode de siste fire årene. I tillegg foregår det en intens diskusjon om muligheten til å kjøpe seg fri fra tiltak som vil redusere CO2-utslippet hjemme ved å kjøpe kvoter ute etter statsminister Stoltenbergs utspill på Arbeiderpartiets landsmøte nylig. Det haster derfor med å få på plass kvotehandelsdirektivet, slik at norske bedrifter kan få like muligheter som sine konkurrenter i Europa til å kjøpe og selge kvoter på det europeiske markedet. Haster, fordi det tar lang tid å få på plass mekanismene, samt at det antakelig vil kreve en lovendring i Stortinget som beregnes til seks måneder.
Gjenopptagelse av EØS-avtalen var en forutsetning for å få på plass kvotehandelsdirektivet i Norge. EU har igangsatt tvisteløsningsmekanismen fordi de mener Norge allerede er for sent ute. Statkraft har allerede opprettet et eget selskap for kvotehandel i Nederland. Men hva med andre norske bedrifter? Udramatisk, sier statssekretæren igjen.
Kommisjonen kommer Norge til unnsetning
Under møtet i EUs ministerråds arbeidsgruppe for EFTA-landene sist tirsdag - (hvor EU-landenes regjeringsrepresentanter diskuterer EUs forhold til EFTA-landene) var det Kommisjonen som argumenterte for at EU-landene skulle normalisere forholdet til Norge og gjenoppta EØS-arbeidet.
Selv var den norske regjeringen nødt til å kanalisere sine argumenter via Kommisjonen fordi den ikke var til stede i Ministerrådet. For regjeringen har ikke adgang til å delta i møtene hvor EU diskuterer forholdet til Norge.
Det regjeringen oppnår med å skjule de faktiske forholdene mellom Norge og EU er at folk flest vil tro at EØS-avtalen er i stand til å verne om og forsvare Norges interesser. Da gjør den det norske folk en bjørnetjeneste.
For når debatten blusser opp igjen må vi bruke mye tid og krefter på å forklare de faktiske forholdene.
Kommentarer:
Postet av: Protus
Frisvold, mao er ikke Romania og Bulgaria formellt medlem av EØS enda?
Er denne signaturen som du sier ikke kommer på plass før om flere måndeder kun en formalitet, eller er det slik at Norge og de to nye landene ikke kan handle med hverandre gjennom EUs indre marked?
I 2009 må det nok forhandles med EU om ny kontigent hvis Kroatia trer inn i unionen, får håpe dette blir mindre komplisert.
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5430185
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5430185
