Norge i bakleksa

Av Paal Frisvold
- 07.mar.2007 @ 10:21
Denne uken møtes EU-landenes statssjefer til et av de viktigste møtene i EUs 50-årige historie.

Møtet er historisk fordi det handler om å gi en politisk vurdering av og støtte til Europakommisjonens meget omfattende forslag til å takle den største utfordringen verden har stått overfor siden slutten på den kalde krigen: Energi og klima.

For oss her hjemme vil møtet resultere i en del media-omtale, som nok vil dreie seg mest om de dype konfliktene EUs statsledere imellom. For de kommer det til å være mange av når 27 topp-politikere kommer sammen. Da kan det være verdt å spørre hva et slikt møte betyr i praksis for utformingen av EUs politikk - og de enkelte medlemslandenes konkrete tiltak for å bekjempe klimaendringer. Og ikke minst, - hva betyr det for oss her hjemme?

For å forberede diskusjonene og legge grunnlag for regjeringssjefenes beslutninger, la Europakommisjonen den 10. januar i år frem det vi i Norge kaller en stortingsmelding. Meldingen, den største Kommisjonen noen gang har lagt frem, inneholdt hele seksten rapporter som beskrev hvordan EU skal redusere CO2-utslipp med 20 prosent innen 2020 i forhold til utslippsnivået i 1990, men samtidig sørge for at Europa får tilgang til nok energi til en pris som opprettholder konkurransedyktigheten for industri og næringslivet generelt.


Med norske øyne kan det være interessant å se nærmere på tre av Kommisjonens forslag som alle er en oppfølging og forsterkning av eksisterende strategier i EU.


Fornybar energi

For det første vil Kommisjonen at hvert enkelt medlemsland skal sette konkrete mål for hvordan de skal øke produksjonen av fornybar energi. Hvert enkelt land skal nedfelle en plan for produksjon av alle fornybare energisektorer for elektrisitet, varme og biobrensel. Det blir presisert at planene skal utarbeides i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Det er verd å merke seg at disse målsetningene skal være juridisk bindende, noe som nå ser ut til å oppnå et kvalifisert flertall i Ministerrådet. I praksis betyr dette at Kommisjonen kan ta EU-land som ikke holder løftene sine til domstolen i Luxembourg - som vil ilegge landene dagbøter på flere millioner euro helt til de får opp produksjonen til de nivåer som er lovet.


I Norge er en slik strategi fremmed. For i henhold til EUs direktiv for produksjon av fornybar energi til elektrisitet, har regjeringen tatt «en spansk en» ved å definere all eksisterende vannkraftsproduksjon som fornybar. Denne enkle løsningen gjorde f.eks. ikke Østerrike som i likhet med Norge produserer så godt som all elektrisitet fra vannkraft.

Dermed mener våre myndigheter å kunne slå fast at EU-regelverket ikke angår oss. Det er synd. Synd, og kanskje ikke særlig klokt i en situasjon med stadig økende behov for tilgang på energi. Det kan også se ut som om regjeringen søker å unngå at ESA skal ha rett eller myndighet til å vurdere hvorvidt vi også øker produksjonen av fornybar energi i takt med våre naboland.


Biobrensel

Det andre området gjelder produksjon av biobrensel. Her foreslår Kommisjonen igjen juridisk en bindende målsetning om at 10 prosent av all bensin og diesel til transportflåten skal produseres av biobrensel innen 2020.

For Norge, med per i dag kun to bensinstasjoner som tilbyr biobrensel, kan dette komme som et sjokk - eller i hvert fall en stor utfordring. For EU-landene, hvor vårt eget naboland Sverige er fremst i rekken, er dette bare en naturlig oppfølging av et EU-regelverk fra 2001. Der stod det nemlig at alle EU-land skal utarbeide en nasjonal strategi for å kunne tilby biobrensel til 2,75 prosent av bilflåten innen 2005 og 5 prosent innen 2010. Men allikevel: en dobling på ti år vil bli en utfordring og antagelig forandre både jordbruk og bilproduksjon rundt om i Europa.

Vår egen regjering valgte derimot å holde EU-regelverket om produksjon av biobrensel utenfor EØS-avtalen - og har i praksis nedlagt veto mot et direktiv vi selv så sårt kunne trenge. Selv de veto-interesserte partiene Sp og SV har valgt å overse dette faktum, selv om direktivet burde være i tråd med deres egne intensjoner og interesser.


Kvotehandel

Det tredje området gjelder EUs regelverk for handel med kvoter for utslipp av CO2. Omtalt som et av de mest revolusjonerende økonomiske instrumenter verden har sett siden etterkrigens Bretton Woods-system, er EUs kvotehandelsdirektiv akkurat i ferd med å avslutte en treårig prøveperiode. Prøvetiden har synliggjort atskillige mangler og feilgrep. Bl.a. har utdelingen av gratis kvoter til el-produsentene vært altfor romslig. Dette skyldes at enkelte land har vært for sjenerøse i utdeling av kvoter, men også at industrien faktisk har innført tiltak som har redusert utslippene så mye at man ikke har hatt behov for å kjøpe kvoter.

Resultatet er i hvert fall at dages pris på ett tonn CO2 er under én euro, noe som undergraver hele systemet. Eksperter sier denne situasjonen vil endre seg når selve Kyoto-perioden starter i 2008, og systemet settes i gang på ordentlig. Da vil også alle EU-landene ha strammet inn fordelingen av CO2-kvotene. Kommisjonen vil også revidere selve kvotehandelsdirektivet og det er ventet at fra 2012 vil det bli helt slutt på gratisutdeling av CO2-kvoter. Kanskje vil de også bli auksjonert ut til hele Europa - og ikke lenger i hvert enkelte land som i dag.


Fordeling av CO2-kvoter er i dag et hett tema i norsk politikk. For norsk industri er det en svært viktig debatt, da prissetting og fordeling av CO2-kvoter vil ha stor betydning for evnen til å opprettholde konkurransedyktighet i forhold til konkurrenter i landene rundt oss. Og da regjeringen frem til helt nylig har nektet å innføre direktivet i Norge, har heller ikke norsk industri og myndigheter hatt den fulle nytte av de erfaringer man har gjort seg i resten av Europa.

Vi står med andre ord først i dag overfor den svært viktige debatten om økonomiske virkemidler og rammevilkår som EU-landene begynte for nøyaktig ti år siden.


Manglende debatt i Norge

Juridisk bindende målsetninger for økt produksjon av fornybar energi, biobrensel og CO2-kvotehandel har to ting til felles. De har for det første alle vært gjennom en grundig debatt og diskusjon i alle EU-landene siden de ble foreslått i slutten av 1990-årene og vedtatt i 2001-2003. For det andre har det siden den gang foregått en intens dragkamp og tau-trekning mellom industri, myndigheter, politiske partigrupper og miljøorganisasjoner om hvordan disse redskapene skulle planlegges og gjennomføres. Den debatten vil blusse opp igjen og intensiveres i forkant av toppmøtet i neste uke - og fortsette når Kommisjonens konkrete lovforslag skal utarbeides og vedtas i Ministerrådet og Europaparlamentet over de neste to årene.


Vår utfordring er at debatten omkring de tre viktige problemstillingen helt frem til ganske nylig har vært så godt som ikke-eksisterende her hjemme. Derfor kom det uventet på regjeringen når Kommisjonen la frem EUs målsetning om å redusere CO2-utslipp med 20 prosent innen 2020 - og Norge ble fremstilt som en klimasinke i europeisk sammenheng. Det er også en viktig årsak til at vi både knapt er kommet i gang med produksjon av biobrensel - og også er kommet i bakleksa når det gjelder å innføre kvotehandelsordningen.


På EUs toppmøte denne uken vil alle statslederne legge frem sitt lands syn på hvordan de hver enkelt skal bidra til å løse en av Europa og verdens største utfordringer. I forkant har statslederne diskutert scenarier, planer og strategier på ikke bare disse tre nevnte feltene, men på alle de sekstenrapportene som legges frem til vurdering av våre naboland i Europa. Dette er debatter som har funnet sted i nasjonalforsamlinger, partigrupper, industri og miljøorganisasjoner. De har da også utløst en omfattende debatt. Hva skal vårt land mene om EUs politikk?

Den debatten har ikke funnet sted i Norge. For ingen norsk statsminister har anledning til å dele sine synspunkter og fremme sine interesser når alle hans europeiske kollegaer møtes på torsdag. Ingen forberedelser vil bli gjort heller. Dermed går vi også glipp av muligheten til å skape oppmerksomhet og interesse om våre egne politiske og økonomiske problemstillinger i samråd med våre nærmeste naboer.


Mangel på kunnskap og debatt om disse helt vesentlige virkemidlene gjør oss sårbare - ikke bare i kampen om å bekjempe klimaendringer, men i forhold til utvikling og vedlikehold av vår egen industri og arbeidsplasser. Dette er forhold som er så viktige for oss at noen politikere kanskje burde engasjere seg sterkere for. Utenfor EU lever vi i dag veldig godt, men vi lever i økende grad isolert fra viktige politiske og økonomiske debatter som foregår intenst i våre naboland og som legger premissene for hvordan vi skal takle felles utfordringer med lokale tiltak som gir nye markedsmuligheter for industri og næringsliv. Denne isolasjonen fører ikke bare til at vi forblir et utenforland. Den fører til at vi blir et land i utakt med våre nærmeste omgivelser.


En utakt som kan virke som en detalj i dag, men som vil kunne koste oss dyrt i fremtiden.


Kommentarer:
Postet av: Gunnar

Enig med deg Frisvold. Det er veldig synd at debatten her hjemme er helt død. Det er også synd at politkerne er så tafatte når det diskuteres så viktige saker innenfor EU. Det er også en rekke andremiljødirektiver som Norge også burde tatt inn, feks Tak-direktivet som ville sikret mindre utslipp av den
skadelige klimagassen NOx.

Takk for verdifulle bidrag til debatten, fortsett med det!

07.mar.2007 @ 13:31
Postet av: Anikka

Norge går hver dag glipp av muligheten til å påvirke den politiske utviklingen i EU. Energi og miljøpolitikken for mange år fremover fastlegges nå, og Norge sitter plassert fullstendig på sidelinjen. Jeg vil gjerne sitere vår miljøvernminister Helen Bjørnøy med dette: - "EU ligger i front i verden på miljøområdet. Norge er kommet i bakevja fordi vi har nedprioritert miljø de siste 20 årene. Vi ligger etter på klimaspørsmål og biologisk mangfold."
Dette sa hun etter å ha møtt EUs miljøvernministere i forrige måned. Det er flaut at Norge ikke er en del av EU, slik at vi også kan påvirke politikken til et EU som er en global miljøaktør. Dette kan Norge aldri være alene.

La oss håpe at dine bidrag til debatten kan vekke noen av politikerne ut av EØS-dvalen.

07.mar.2007 @ 13:43
URL: http://www.europeiskungdom.no
Postet av: Kjartan

Det flaueste med hele saken er at selvgode norske politikere faktisk ikke kan kritisere EU på miljø lengre. De er faktisk bedre enn oss. Tenker venstresiden kommer til å gå ut av sitt gode skinn når de oppdager dette om noen år. Det vi også må få med oss med disse sakene er at det er penger å tjene og at Norge med litt fremsyn, umulig med våre politikere dessvere, kan skape en ny bærebjelke i norsk økonomi. Vi har kompetanse, teknologikunnskap og økonomiske ressurser til å satse, dersom LO vil...

08.mar.2007 @ 04:34
Postet av: brit larsen

Paul Frisvold er en selvoppnevnt "ekspert" på EU.
Denne bloggen er en privat greie som ikke er tilknyttet noe offentlig kontor hvis noen tror det.
Kommentarene han kommer med er EU vennlige "all over".Han er ant. sponset av EU for å fremme såkalt "nøytrale" synspunkter på Unionen.

08.mar.2007 @ 17:54
Postet av: brit larsen

Men hei der!!!
Hvor og når har EU redusert utslipp?
Kullindustrien har gitt EU gratis gevinst pga.nedlagte gruver i England og Tyskland dermed gitt EU en utslippsreduksjon av CO2.
Utover det?
Ingenting.
Den økte veksten i nye EU land medfører økte utslipp pga økt energibehov.Jfr EUs egen Grønnbok.Her mener EU selv at utslippene øker med 30% fram til 2030.
EU har atomkraftverk med økt søppelmengde.
Denne skal blandes i annen søppel som vi alle får igjen i nye produkter inkludert lavdosestråling.(ta to og få tre!!!)EU s overordnete målsetting er fri flyt.EU driter i miljøet.Det passer vel å gi blaffen i å sjekke fakta for sånne som Frisvold som er selvoppnevnt EU "ekspert".Han satser på at mange går i fella.

08.mar.2007 @ 18:19
Postet av: Henrik

Jeg er forsåvit enig med deg at EU ikke er verdensmestere på utslippsreduksjon, men de er i motsettning til fryktleig mange andre faktisk villige til i alle fall prøve. Dessuten hvis vi er så fryktelig uenige i det EU gjør og mener hvorfor drar vi ikke da til Brussel å sier akkurat dette. Er det best å sitte her hjemme å ergre seg eller er det best å bli med i diskusjonen. Jeg for min del føler at vi med EØS lider et enomrt demokratisk underskudd når vi sitter å mottar lover og regler nesten hver dag som vi ikke har noen bestemelsrett over. Da vil jeg heller dra ned til Brussel å delta i demokratiet i stede for å sitte her å se på at alle andre ødelegger. For vi lever i et globalt samfunn å da hjelper det dessverre lite med nasjonale tiltak.

Det er som en venninne av meg en gang sa. Verden er som et klasserom og alle landene er elever. En dag sier læreren at hvis alle er snille og jobber kan alle gå tidlig hjem, men som i de fleste klasser er det alltid en som ødlegger for alle og alle må sitteigjen. Slik er verden å. Hadde bare alle samarbeidet hadde vi ikke trengt å ødellegge jorden!

09.mar.2007 @ 09:37

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/4637435

Paal Frisvold

Paal Frisvold er arbeidende styreleder i Brusselkontoret AS. Han er en av Norges fremste eksperter på EU og EØS, og har mange års erfaring fra internasjonalt lobbyarbeide. Etter et kort opphold i UD har Frisvold vært innom OECD-landenes industri- og næringslivsorganisasjon, BIAC, i Paris og Norges Rederiforbund. I 1997 ble han assistent til EFTAs generalsekretær og sekretær for EØS-komitéen i Brussel hvor han fikk dyp innsikt i EU- og EØS-prosessene. I 2001startet han Brusselkontoret AS ? et norsk konsulentfirma spesialisert i kompetanseoppbygging og lobbyvirksomhet for private og offentlige norske interesser overfor EU-institusjonene. Frisvold er også Miljøstiftelsen Bellonas representant i EU-hovedstaden. Han har en mastergrad fra Johns Hopkins Universitetets «School of International Studies», SAIS. Han har deltatt i OL i Los Angels for Norge i fekting, og innehar 10 norgesmesterskap og en kongepokal.

hits