Tre ganger for mye
De siste dagers debatt om Norges forhandlinger med EU om økonomiske bidrag til utvidelse av EØS-avtalen bekrefter en kontinuerlig politikk på dette området.
Første gang
Allerede under Bondevik I-regjeringen var den norske holdningen at man skulle avslutte det finansielle bidraget til å utjevne de sosiale og økonomiske forskjellene i Europa etter at den første perioden var avsluttet i 1999. Dette gjorde Norge kjent på et ministerrådsmøte i Luxembourg sommeren 1998 og hvor utenriksminister Knut Vollebækk ble gjenstand for en uvanlig hendelse.
Midt i Vollebekks innlegg trykket EUs utenrikshandelskommissær på mikrofonknappen foran seg og Vollebekk ble sittende og mime i noen fattige sekunder før han skjønte at hans stemme var blitt fadet ut. I stedet forklarte kommissæren høflig at hans delegasjon ønsket en kort «time-out» for å en intern rådslåing. Det hersket litt forvirring på den andre siden av bordet. Men etter cirka syv minutter kom Kommissæren tilbake. Han kunne fortelle at på forslag fra den spanske delegaten hadde alle EU-landene kommet frem til at de ikke kunne akseptere den norske (islandske og liechtensteinske) unilaterale bestemmelsen om å stanse den økonomiske hjelpen til Middelhavslandene og Irland. Vollebekks smil stivnet litt, men på elegant diplomatisk vis uttalte han at EFTA-landene ville se nøye på EUs nye initiativ.
Én uke senere sendte ambassadøren ved Den spanske permanente representasjonen til EU en note til Utenrikskommissæren i Europakommisjonen hvor han meddelte at Spania ville nedlegge veto mot innlemmelse av rettsakter og programsamarbeidet i EØS-avtalen så lenge EFTA-landene ikke godtok å forlenge finansieringsmekanismen.
I de etterfølgende tre-fire uker var den norske holdningen klar. I EØS-avtalen stod det ingenting om at det økonomiske bidraget fra EFTA-landene skulle fortsette etter de først fem årene. Norge hadde jussen på sin side. På det neste møtet i EØS-komiteen ankom Kommisjonen og den spanske ambassadøren. Aldri tidligere – eller senere - har et av EUs medlemslands ambassadører deltatt på et EØS-komitémøte, tross at navneskiltet med korresponderende flagg til hvert eneste land alltid blir satt ut rundt møtebordet. Prins Nicolas av Liechtenstein, fyrstedømmets ambassadør til EU, ledet diskusjonen på vegne av EFTA-landene. Hans lavmelte og forsiktige fremtoning ble stående i krass motsetning til den spanske ambassadøren høylytte innlegg.
I tre måneder blokkerte spanjolene store deler av EØS-avtalen. På EFTA-siden kom man raskt sammen for å redde situasjonen. Det ble fort klart at pengene skulle betales. Det vil si ca. én milliard kroner over fem år. Men hvordan? Tre alternativer ble lansert: Island ønsket at EFTA-bidraget skulle kanaliseres de fattigste landene i Europa via Det sosiale og økonomiske fondet til Europarådet i Strasbourg. Liechtenstein ønsket at pengene skulle doneres til EUs miljøprogram LIFE, mens Norge ville gi de til Den nordiske investeringsbanken i Helsingfors. Europakommisjonen kunne ikke godta noen av disse alternativene pga begrenset muligheter til innsyn og styring – fra begges sider. Løsningen ble en forlengelse av den eksisterende ordningen. Det tok flere måneder å få på plass den nye ordningen. Flere hundrede rettsakter hopet seg opp og skapte store forsinkelser i arbeidet med å opprettholde EØS-avtalen.
Andre gang
EUs ønske om å løfte ti av sine naboland opp av fattigdom og forankre dem i demokratiske og markedsøkonomisk system ble en realitet den 1. mai 2004. Forhandlingsprosessen hadde vært lang og smertefull for mange i de fattige landene som måtte omstille seg blant annet for å åpne opp for konkurrerende import fra vesten. Forhandlingene mellom EU og EFTA-landene om EFTA-landenes økonomiske bidrag til dette historiske løftet kom gang ikke før høsten 2003.
For EU-landene var naturlig nok ikke forhandlinger med EFTA-partnere høyt prioritert under innspurten i opptaket av de ti nye medlemslandene. Men når EUs ministerråds arbeidsgruppe for EFTA-saker endelig begynte å tenke på hvor mye de skulle kreve av to av verdens rikeste land, var det klar at beløpet ville være betydelig. Tyskland stod midt i en svært alvorlig økonomisk situasjon etter at alle krefter ble brukt til å betale for å bygge opp det ruinerte tidligere Øst-Tyskland. Den tyske regjeringen fremla derfor en resolusjon om at pengene fra EFTA-landene skulle føre til en tilsvarende reduksjon av bidragene fra de eksisterende medlemslandene. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt av EUs ministerråd og gav dermed Kommisjonen et særdeles sterkt mandat til å sørge for at EFTA-landene betalte mest mulig.
Igjen satt den norske regjeringen og ventet i spenning på hva EU-landene skulle komme frem til. Hva som var det opprinnelige kravet fra EU kan ikke sies med sikkerhet. Noen sier de ba om 50 milliarder kroner, andre sier 25 milliarder. Etter seks måneders særdeles harde forhandlinger endte det med i underkant av 10 milliarder kroner – over perioden 2004 – 2009 – ti ganger så mye som under den foregående periode. Mange av oss som stadig deltok på møter om hvordan EU skulle fordele pengene til EUs 6. rammeprogram i Kommisjonens Charlemagne-bygg skjemtes over at utsendingene fra den norske regjeringen satt i møtesalen ved siden av og nærmest prutet.
En av årsakene til at forhandlingene dro ut i tid var at Norges EFTA-partnere, Island og Liechtenstein, nektet å betale noe særlig mer enn de hadde gjort i den forrige perioden. EU presset sterkt på og Bondevik-regjeringen var redd for at EØS-avtalen kunne få et slag for baugen, noe som kunne bidra til å fremtvinge en ny debatt om Norges forhold til EU. På grunn av av den borgelige regjeringens selvmordsklausul i EU-spørsmålet gav han derfor omsider beskjed om å betale det som trengtes. Resultatet ble at den eksisterende ordningen ble øket fra cirka en milliard til cirka fire og en halv milliard kroner, og en helt ny ordning – kun betalt av Norge, ble opprettet, på cirka fem milliarder kroner. I praksis ble det til at Norge måtte betale – og fortsatt betaler – for Island og Liechtenstein.
Den norske regjeringens første forslag var å gi alle pengene til Europakommisjonen – slik som vi i EØS-avtalen gjør med utforming av regelverk. Igjen strandet det på Kommisjonen som ikke kunne gi norsk innsyn i hvordan pengene ble brukt – noe Norge ikke kunne godta. Den europeiske investeringsbanken (EIB) ønsket heller ikke å forvalte midlene. Dermed ble en egen struktur opprettet. Forhandlingen ble avsluttet like før utvidelsen fant sted den 1. mai 2004, men for sent til å kunne klargjøres og ratifiseres av alle EU-landene i tide. Kommisjonen innhentet derfor et mandat fra medlemslandene som gjorde det mulig å fortsette avtalen frem til ratifikasjonsprosedyrene kunne fullføres.
Prisen? I underkant av ti milliarder kroner over fem år. Samtidig måtte Norge godta å sende fiskefangst fra danske trålere i transitt gjennom Norge og oppheve de tollfrie kvotene for eksport av fisk til de nye medlemslandene.
Tredje gang
I dag, snart halvannen måned etter at EU igjen har utvidet med to nye land, sitter vi faktisk i en enda verre situasjon enn tidligere. Denne gangen har vi ikke engang klart å bli enige om hvor mye vi skal delta med for å hjelpe noen av de aller fattigste landene i Europa til å komme opp på vårt eget velstandsnivå.
EU har bedt om fem hundrede millioner kroner. Norge vil ikke gi ett øre mer enn 250 millioner. I tillegg ønsker regjeringen en større og mer direkte styring over midlene denne gangen. Her ligger en av den mest åpenbare benektelse av hvordan selve EU-samarbeidet fungerer. Regjeringen ønsker en form for bilateral avtale som kan komme norske bedrifter og organisasjoner til gode. Da overser regjeringen selve målsetningen og grunnlaget for EUs samarbeidsform, nemlig at alle aktører i hele Europa skal få anledning til å bidra. Man legger alle pengene i én pott, for at de skal fordeles til de prosjektene som er mest lønnsomme, effektive og hensiktsmessige for mottakerne. Ikke til ett eget lands forgodtbefinnende. EUs medlemsland svarte den 16. januar i år med å fryse innlemming av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Nå er det ikke bare Spania som blokkerer, men samtlige 27 medlemsland. I følge Europakommisjonen skal EU-landene være sjokkert over den norske holdningen.
Er det årsaken at regjeringen valgte å holde nyheten unna offentligheten?
- Så mye på spill for så lite
Det er mulig at den norske forhandlingstaktikken blir godt mottatt i politiske kretser i SV og Senterpartiet som sikkert vil vinne velgere på at Norge tør å stå opp mot store slemme EU. Spørsmålet blir om vennene de får på hjemmebane kan veie opp mot måten alle 27 land i et alleuropeisk EU ser på dem: Tenk at et så rikt land kan sette så mye på spill for å oppnå så lite? Ute i Europa vil de nok miste den smule beundring de har fra de som selv er skeptisk til EUs arbeidsmetoder og syntes det er flott at Norge holder seg utenfor. Men vår åpenbare gjerrighet og mangel på å se EUs utvidelse i et historisk perspektiv blir nok vanskeligere å forstå.
Statistisk sentralbyrå har uttalt at verdien av norsk industris eksport til EUs nye medlemsland langt overgår bidraget vi betaler. Finansminister Halvorsen uttalte i et foredrag her i Brussel at EUs utvidelse mot øst gir adgang til arbeidskraft som er av uvurderlig betydning for holder inflasjonen nede. Hadde det ikke vært for EU-landenes langsiktige politiske vyer hadde vi altså den økonomiske situasjonen i Norge hvert ganske annerledes.
Det EU i dag ber oss bidra med er i realiteten en lav pris for de fordeler vi allerede oppnådd – selv om vi ikke er medlem.
Dette er ikke å dumme seg ut. Tvertimot skal vi være glade for den tilbakeholdenhet som er blitt vist. At Spania og andre gjerne vil fortsette å melke er helt naturlig. Jeg har bodd 23 år i Spania. Det beste sted på jorden. De har bl.annet den høyeste prosent egeneid bolig pr person i Europa. Det er ikke noe synd på hverken dem eller italienere. Tror ikke man skal overvurdere betydningen av å være popuplær og "best i klassen".
Dette er bare en forsmak om hva som kommer til å skje om vi blir med i EU. Verre pengesluk av et byråkrati skal en se lenge etter.
Spania klarer seg fint uten vår hjelp. I alle fall klarer de fint å omsette ulovlig fisk fra Norge.
Jeg ser ikke poenget med at vi ukritisk skal punge ut milliarder til korrupte Østeuropeiske land selv om vi er rike. De søreuropeiske landene melker fremdeles EU for masse penger, selv om de nye østlige landene trenger infrastrukturmidlene mer. Dessuten er dette FORHANDLINGER, ikke almisseutdeling. Vi er faktisk i den vanvittige situasjon at EU trenger oss mer enn vi trenger dem. Vi kan jo alltids ta en Putin og stenge gasskranene...
La oss sende de 30 år gammle f-16 flyene på et siste oppdrag; bombe brussel med kronestykker, før vi kjøper haug med JSF fly og et par hangarskip. Så stenger vi gassen og oljen selger til usa i stedet. Og erklærer at alle EU-trålere som kommer inn i norsk økonomisk sone vil bli ansett som fiendlig. Det meste vi produserer i dette landet selges til eu, men de trenger oss også.
Spania det landet hvor flest eier sin egen leilighet? Jøss, det var noe nytt. At spanske "barn" flytter ut når de er 30-40 år pga at de ikke har råd til bolig burde tyde på det motsatte.(de flytter ut når de blir de sammen med noen eller gift) For meg lyder dette som regelrett sprøyt.
Når det gjelder fisk så klarer Norge godt selv å omsette ulovlig fisket fisk, men det kommer jo ikke så godt frem i pressen i vår lille andedam.
Utrolig vilket selvbilde nordmenn har av seg selv :-)
Disse komentarene viser en arroganse som er flau å lese. Vi er rikest i klassen, og vil ikke bidra til økt levestandard og velferdi i bvårt eget nabolag. Typisk norsk. Særlig er dette ille når vi vet hva det norske samfunnet TJENER på disse avtalene gjennom billig arbeidskraft, markedsadgang osv. Saken er vel at hadde vi vært blandt de fattigste i Europa så hadde vi vært 100% medlem av EU og ønsket oss det samme av de rike nasjonene. Alternativet til å betale denne kostnaden er å melde oss ut av EØS-avtalen, da ryker markedsadgangen og det hele. Da sitter vi her. Derfor burde vi være 100% medlem, også demokratisk. I dag skummer vi fløten økonomisk. Pinlig.
Rikest i klassen sier Jens. Dette gjelder kanskje ham. Det hadde vært hyggelig om andre også ville føle det samme. Når det gjelder helsetilbud og infrastruktur for å ta to eksempler, kjenner jeg bedre eksempler. La oss ikke overdrive. Dele ut andres midler blir for lettvint.
Nicholas kan forhøre seg. Jeg bor nå engang her og kjenner landet. Jeg har studert her og arbeidet her i mange år. Som student med kollegaer på tur, ble jeg fortalt at jeg også snakket spansk i søvne. Så innlevet i forholdene tror jeg trykt jeg kan si at jeg er.
Jah, hva kan man si... Det er iallfall litt for enkelt å si at "vi er da så rike, så vi kan jo lett dele med de fattige". Skal ikke si at 4-5 milliarder er så mye å gi, men det at vi skulle gi bort 50 er i overkant. Og det at vi skal gi bort penga, for så å snu ryggen til uten å ha peil på hva penga ble brukt til, det er jeg kritisk til. OK, vi skal ikke ha rett til å diktere hva de skal brukes til, men noe innsikt skal vi ha. Og skal vi gi penger til EU, så får de jaggu godta at vi tar tjuvfiskere inn til land og bøtlegger rederiene med, tja hva skal vi si, 10 ganger lastens verdi? iallfall, skal vi få en slutt på det. Og sist, men ikke minst.. skal vi gi 5 milliarder i året til arbeidsledighetstrygd i Frankrike, Tyskland og Italia?? Niks, få en sikkerhet på at disse penga blir brukt på prosjekter (forsåvidt nevnt i teksten) som får industrien og næringsvirksomheten i sving i "fattige" land rundt om i Europa.
Jeg synes artikkelforfatteren har fått litt galt inntrykk av hva som er på ferde her. Det er jo kjent at sydpå er det mye mer bråk når noen er uenige om noe politisk o.l., se bare på Frankrike med alle temmelig voldsomme demonstrasjoner. Det som har skjedd viser ikke at Norge har gjort noe dumt, antagelig skulle vi vært mye staere på våre standpunkter enn vi har vært!Tendensen er vel heller at vi blir presset og litt lurt. Enig med de som antyder dette her.
Beklager, glemte navnet!
Frisvolds kommentar tar utgangspunkt i at vi som er skeptisk til å gi bort skattepengene til EU-landenen er dumme og egoistiske.
Hvis vi først skal gi vekk penger til fattige, så fins det mange land hvor befolkningen har større behov enn EU-landene.
Hva med en pengeinnsamling blant EU-tilhengere. Hvis dere mener at EU-landene bør få penger av Norge, så kan jo dere betale en frivillig ekstraskatt for å dekke dette.
Jeg liker ikke EU. Jeg liker ikke EØS-avtalen. Jeg liker ikke den norske regjeringa. Jeg liker ikke russere. Jeg liker ikke kinesere. Jeg liker ikke nord-korea. Jeg liker ikke U.S.As regjering. Jeg liker ikke engangsaviften på kjøretøy i Norge. Jeg liker ikke bensinprisene i Norge. Jeg liker ikke veistandarden i Norge. Jeg liker ikke miljøaktivister som tror CO2-utslipp har skylda for klimaendringene. Jeg liker global oppvarming. Jeg hater temperaturer under 10 grader celsius. Jeg liker ikke Irans regjering. Jeg liker ikke nedkutting av regnskog. Jeg foretrekker grøntområder fremfor boligblokker. Jeg liker ikke innvandring. Jeg liker ikke dop. JEg liker ikke prostitusjon. Jeg liker ikke menneskehandel. Jeg liker ikke å sitte på folk som kjører for fort. Jeg liker å kjøre lettmotorsykkel. Jeg mener 45km/t på moped er livsfarlig. Jeg må pisse. Hadebra!
Dette er Norge i et nøtteskall. Her i landet blir det ramaskrik hvis vi bygger en opera!
Ah, jeg er så lei dette evinnelige EU-gnålet til denne Frisvold, som åpenbart lever herrens glade dager i Brüssel. EU er for karrierepolitikere, byråkrater, jurister og spesialister. Ikke for folk flest. Og når Frisvold sier at Norge er gjerrig, viser han bare hvor lett han tar på fakta. Si opp EØS-avtalen - la oss få en handelsavtale på linje med Sveits. :)
Gjennom EØS-avtalen driver EU utpressing overfor Norge. EØS-avtalen er ikke det samme som medlemskap, men en smakebit. Den gir ikke mersmak. Si opp EØS-avtalen. Nei til EU betyr faktisk nei til EU. For dere som trenger teskje: N-E-I--T-I-L--E-U-!
Makan til navlebeskuelse skal man lete lenge etter. Sveits er ingen sammenligning, og grunnen er veldig enkel: Beliggenheten. All transport MÅ gjennom Belgia for å komme sydover, mao EU er avhengig av dem. EU er ikke avhengig av Norge, de kandrite i oss om de vil. Sier vi opp EØS avtalen vil vi ikke få markedsadgangs om i dag, og norsk næringsliv og fiskeindustri forvinner ut av landet.... til EU. Og det vi betaler for denne markedsadgangen i dag, får vi mangedobbelt igjen gjennom handel. Det er fakta, det er en god investering. Problemet er at her skummer vi fløten, mens påd et som har med medbestemmelse å gjøre, så vil vi ikke være med.. Synd for oss, at Malta, Estland, Luxembourg osv er med på å bestemme over en stor del av norsk politikk gjennom sine stemmer! Det synes jeg er udemokratisk!!
Handelen vi gjør med EU, muligheten for oss å jobbe i andre land og for de å komme hit å jobbe, er ikke en fordel Norge skulle måtte betale for... det er en fordel for både EU og Norge at Norge er med i EØS. Norge burde stått på sitt og sperret EU tilsvarende fra våre markeder som svar. Når vi selger varene våre i EU er det ingen som kjøper de for å være snille, men fordi de får en vare de ønsker.
Vi skulle ikke betalt en øre... vi er hyggelige nok til å la EU handle med oss og det burde være nok.
"Man legger alle pengene i én pott, for at de skal fordeles til de prosjektene som er mest lønnsomme, effektive og hensiktsmessige for mottakerne."
Korrupsjonen er enorm og byråkratiet enda verre. Dette slår utsagnet ovenfor rett ned i støvlene. Enda verre er det at byråkratene er lønnet så enormt at man må være hevet langt over penger og makt før noen er villig til å gjøre et aldri så lite forsøk på å bekjempe systemet. Lønningene ser jeg på som et bidrag for å være med på galeien.
Fy for et system!
Vel... for den som følger med. EU tar makt fra byråkratene og legger den til EU parlamentet - de folkevalgte får altså mer og mer makt.. Slik det bør være. Dette er en utvikling jeg synes en god, og som viser at EU tar den utfordringen på alvor. Det er absolutt ting ved EU jeg ikke liker også, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke vl være med å påvirke og ha medbestemmelse. Det har vi ikke i dag, slik vi kunne hatt det. Synd for norsk demokrati!
Vi hadde en befolkning som var nesten delt under sist EU valg. Ja siden kom med skremsler om at Norge`s "dommedag" var kommet. Pr. dato har vi verdens største Pensjonsfond og verdens minste arbeidsledighet. Skal ikke komme med "hva var det jeg sa" (Stemte nei) men "etterpåklokskapen" bekrefter at ja siden tok feil frem til nå. Kan hende jeg stemmer ja ved neste EU valg, men det må være fordi jeg mener det er til det beste for de som kommer etter oss. Pr. dato holder det med EØS.
Andreas: Om du snakker spansk eller zulu baklengs i stormfylla er vel ikke særlig relevant. Det er da nok av norske nordmenn i Norge som ikke kjenner til verken politikk eller markedssituasjonen innen et eneste område. Vi i Norge håper bare at du blir der du er.
Ser at det faller enkelte tungt for brystet at Spania har den høyeste prosent egeneid bolig pr. person i Europa. Grunnen var "La Ley de la Vivienda" (Lov om Bolig). Den forutsatte at kjøper skaffet en fjerdedel av kjøpesummen, lån eller kontant, resten rentefritt over 20 år og skattefritt i 99 år. Det siste forsvant vel med demokratiet. Men, vær så snild! Bli ikke sint! Jeg kan ikke noe for det.
Hadde de som forhandler om utvidelsen klart å bli ferdig, så hadde vi kunnet få tak i enda mere kvalifisert arbeidskraft.... Markedene i forrige utvidelse begynner å bli passe støvsugd...
Nå har det begynt å dukke opp flere og flere med falsk utdannelse...
Nå har de ihvertfall lagt en god del mere på bordet... Håper de kan bli ferdig snart....
Og for dem som mener vi ikke trenger EU og eøs avtalen.... Så naive og blåøyde kan dere da vel ikke være!!!!
Selvfølgelig skal Norge bidra til den økonomiske utviklingen i Romania og Bulgaria! Pengediskusjonen er et sidespor, og uansett noe Norge har god råd til, og noe som hvis investert riktig fører mye goodwill og gratis norgesreklame med seg. Vi må heller diskutere hvorfor nettbloggen til Frisvold er en de få steder hvor EØS-avtalen diskuteres, og hvorfor regjeringen med UD i spissen hemmeligholder såpass mye informasjon i stedet for å oppfordre til offentlig EU/EØS-debatt! Lite demokratisk og nesten litt uvirkelig i 2007!
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/3996647
