Står EU stille?
Etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland om EUs grunnlovstraktat, og den påfølgende Nei-vinden som blåste over landet, har en almenn oppfatning om at EU står i stampe fått fotfeste i miljøer langt inn på ja-sidens banehalvdel.
Likeledes opplever også EU-landene at moderat økonomisk vekst og gradvis nedgang i arbeidsløsheten, gir færre grunner til å inngå vanskelige samarbeidsformer ut over landegrensene. Ved inngangen til det nye året kan det derfor være interessant å se nærmere på hva som har foregått i EU i året som gikk.
Best synlig er EUs utvidelse. Med opptak av Bulgaria og Romania faller nok en brikke på plass i innsatsen for å forankre kaotiske økonomiske og politiske regimer i demokrati og markedsøkonomi. Som med den forrige utvidelsen østover vil dette med sikkerhet føre til nye markedsmuligheter også for norske selskaper - og dermed økt velstand i Norge langt utover de kronene vi betaler. Forhåpentlig vil regjeringen raskt godta Kommisjonen og EU-landenes krav til Norges bidrag for å finansiere opptaket av disse to landene.
De klart synlige konsekvensene av klimaendringer og den nært relaterte utfordringen med energitilførsel har dominert EUs politiske agenda i året som gikk. Derfor legger Kommisjonen i neste uke frem for medlemslandenes regjeringer og Europaparlamentet en omfattende strategi for hvordan EU skal takle denne utfordringen. I stadig større kontrast til de andre supermaktene USA og Kina, legger Kommisjonen opp til at EU-landene setter klima øverst på priorteringslisten. Europa skal først og fremst bruke energiklokskap ? dvs effektivisere bruken av elektrisitet, økt bruk av bio-brensel både i transport og oppvarming og vind- og solenergi generelt. Men viktigst av alt er EUs satsing på produksjon av elektrisitet fra fossilt brensel med CO2-håndtering. Krav om CO2-håndtering på alle nye kraftstasjoner i Europa fra 2020, med etterinstallering på eksisterende anlegg innen 2030-årene er rett og slett revolusjonerende. Det er også den eneste muligheten vi har til å stabilisere klimaet innen 2050.
To store nye regelverk ble vedtatt i 2006. Reach-forordningen, den største og mest vidtrekkende miljølovgivning verden noen gang har sett, er kanskje ikke perfekt, men den er et kvantesprang i bestrebelsene for å beskytte mennesker og natur mot giftige kjemikaler. Tjenestedirektivet skal med ett direktiv gjøre det samme som 350 regelverk for varesektoren ? nedfelt i hvitboken fra 1985: gi muligheten til å skape nye inntekter og arbeidsplasser fra handel med tjenester. Gledelig mye oppmerksomhet ble viet disse to viktige lovverkene her hjemme. Gledelig fordi vi så sårt trenger debatt om hvordan det regelverket samfunnet vårt skal følge vil, bør og kommer til å se ut - før de blir vedtatt. Mindre gledelig var det å registrere all energien og blekket som ble brukt på hvorvidt vi skulle akseptere reglene eller ikke. Som om vi skulle ha noe valg.
Og for de som fortsatt mener at EU ikke angår oss ? og at vi like godt kan klare oss uten ? kan det være nyttig å se hvordan EU har brukt sin politiske og økonomiske tyngde for å bremse store markedsaktørers destruktive atferd. Å se hvordan Kommisjonen har presset Telenor og deres europeiske kollegaer til å redusere de hårreisende høye prisene på samtaler i utlandet - selv om det fortsatt er mye dyrere å kjøpe kontantkort i Norge enn å ?roame? via Belgia. I tillegg vil amerikanske, sveitsiske og alle andre produsenter som vil selge mat og drikke i Europa i 2007 bli tvunget til å si sannheten om næringsinnholdet i produkter som en gang skulle gjøre oss sunne og spreke, men som har gjort oss fete og late. For EU har vedtatt en ny lov som vil kraftig stramme opp både norsk og europeisk lovgivning for hva og hvordan innholdet i matprodukter gjøres kjent.
Nå overtar tyskerne formannskapet i EU - etterfulgt av Portugal i andre halvdel av året. Medlemsforhandlingene med Tyrkia og Kroatia fortsetter, mens resten av Balkanlandene står i kø. Da vil hovedinnholdet i grunnlovstraktaten om institusjonelle reformer presses frem. Èn konkret løsning er fortsatt ikke i sikte innen nærmeste fremtid. Men i et historisk perspektiv er det verken oppsiktsvekkende eller uoverkommelig. For EU har aldri stått stille.
Kvantesprang er det rette ordet for hvilken "fantastiske" muligheter EU gir Europa.
Kvantesprang er det minste man KAN TENKE SEG og alle som bruker ordet mener det betyr et kjempsprang.Eu er en udemokrarisk institusjon som fjerner makten fra folkevalgte institusjoner i det enkelte land til et byråkrati som ingen klarer å forestille seg omfanget.Revisjonsretten i EU har ikke godkjent regnsakpet i EU på mer enn 10 år.
La oss håpe at forhandlingen om ny innbetalig fra Norge ikke kommer i land.EU krever at Norge skal betale mer enn de som er medlemmer.Og noter dere EU står ikke stille og påfører Noreg flere og flere problmer via EØS avtalen.
Må Frisvold hele tiden skrive superartikler om hvorfor vi må komme oss inn i EU? Personlige agendaer kan man skrive i aftenposten. Kan ikke NA24 skaffe en skribent som virker noenlunde nøytral og reflektert over hele fjøla...
Om jeg er aldri så enig med Paal, betyr det ikke at jeg kun er interessert i å lese noe som isolert sett argumenterer for mitt eget syn.
Det er ingen som spør Gerd Liv Valla om hun kan skrive noen artikler/kommentarer om AKP-ml, KUL og sosialisme....
Fri tale i et fritt land. Som regel har man et standpunkt og jeg synes det er så mange nei-standpunkter som kommer fram, og i så måte er dette et befriende godt innlegg av Frisvold. Vi trenger å vite at EU utvikler seg hele tiden, og minne oss selv på å se lenger enn vår egen nesetipp.
Glimrende artikkel, som enkelt illustrerer situasjonen slik den faktisk er. Og når det gjelder demokrati: Så er det en demokratisk katastrofe at Norge IKKE er emdlem av EU: Gjennom EØS avtalen er vi nødt til å forholde oss til vedtak i EU uten å ha inflytelse selv. Det er udemokratisk, derfor bør vi bli medlem
Helt enig med Jens. Dette så vi også i debatten forut for tjenestedirektivet. Fagorganisasjonene på kontinentet hadde betydelig mer innflytelse for utformingen av direktivet slik det ble enn de utenfor. Super artikkel!
Bra innlegg. Det er viktig å poengtere at EU ikke er en stillestående institusjon, men en prosess som hele tiden er igang. Det er bare å håpe at Grunnlovstraktaten igjen kommer igang - 26 januar møtes de 18 land som faktisk sa ja, til en egen konferanse.
For Norges del er det ikke bare markedstilgangen som teller men det udemokratiske i at vi ikke har stemmerett over de lovene vi skal følge, noe slikt som 5000 i dag. Og verre blir det med Open Method of Coordination som foregår på ministerrådsnivå før den alminnelige lovprosessen settes igang. Dette er nødvendig for at de 27 medlemsland skal bli enig om felles verdier etc. før man foreslår nye lover. Det betyr at Norge er enda mer isolert fra de viktigste prosessene som styrer vårt hverdagsliv!
Blir vi medlemmer i EU har vi 1 % av stemmene i Parlamentet(4.7 millioner av 470 millionermennesker).Da får vi sikkert innflytelse.Parlamentet kan ikke binde EU forøvrig,de har ikke noen selvstendig funksjon slik som Stortinget har.Forøvrig får Norge 20 % av lovene som lages for EU landene.
La oss inderlig håpe at grunnloven ALDRI blir gjennomført.
når det gjelder Euro Lo så er de i en vanskelig økonomisk situasjon ant.grunnet færre organiserte. de får derimot støtte av EU,hvem biter den hånden som gir en mat?(jfr. Ynge Hågensen) Dere må oppdatere dere gutter,ikke bare svelge tåkepratet fra jasiden.Frisvold erikke nøytral,han tilhører jasiden..
Hei Brit! Frisvold er ikke nøytral, og det er hverken du eller jeg heller. Jeg ønsker medlemsskap, og står for alt jeg sa i mitt forrige innlegg. Når ministater som Malta og mellomstore EU land som Estland, Latvia osv har større påvirkning over norsk hverdag gjennom lover og beslutninger enn vi selv har er det et demokratisk problem. Vi skummer fløten økonomisk gjennom EØS avtalen, beslutningene vil vi IKKE være med på. Det som er den triste begrunnelsen for det, er frykten for å miste våre verdier til mindre velutviklede land. Vi vil ikke dele av vår rikdom. Nyere historie viser at land som Portugal og Hellas feks har fått en velstandsøkning etter at de ble medlemmer. Det samme holder på å skje med Polen, Estland, Latvia osv. Dette er solidaritet og stabiliserer tidligere ustabile nasjoner. Dette holder vi nordmenn oss for gode til. Ille. Min påstand er at hadde vi ikke funnet oljen, så hadde vi vært medlemmer for lenge siden. Jeg skjemmes!
Bra artikkel Pål :-)
André
Jeg støtter britt.. hvorfor bli medlem når vi allikevel ikke engang har 1% av stemmene (det er vel over 500 mllioner medlemmer nå?)
Det som skulle blitt gjort, for å slippe å følge andre lands regler, er å meldt oss ut av schengenavtalen og EØS..
-Det å bli medlem "for å kunne bestemme over oss selv" er ihvertfall noe av det verste jeg har hørt..
Norge som en selvstendig stat kan ha sin stemme i store verdensomspennende saker, og ikke følge EUs veier, og måtte stå for det de mener.. Hva med HIV medisinen? vil dere ikke at vi verden som trenger den skal få den?
EU og USA er med de store innvestorene som kjemper for å beholde patentrettighetene til denne medisinen, slik at den kan selges dyrt..
Skal vi være medlem av enda en stor supermakt? hater ikke folk USA nok til å ikke bli med på det? vet at mange også allerede er imot norge med sin arrogante holdning, men hvem vet hva som en dag vil skje dersom EU først blir med på krig.. over 60'000 soldater er klare hvor som helst i verden på kort tid.. Og EU "tvinger" medlemslandene å ha stor millitær produksjon..
Hvorfor skal vi være medlem av det? Vi har FN, Forente nasjoner.. Vi skal kjempe for freden..
ikke bli kjempet imot..
Vi må kjempe for å ha våre egne meninger, nasjonalismen, solidariteten og demokratiet..
Det som mangler i EU's konstitusjon er at hvert
land har samme stemmevekt, uansett antall inbyggere. Noe i samme gate som i USA's senat, hvor for eksempel Rhode Island har samme antal stemmer som California.(2) Slik jeg leser EU's konstitusjon vil Norge aldri ha noen inflytelse.
En ting jeg lurer paa, slik konstitusjonen ble skrevet, er hva som vil skje i FN.
Siden det blir en EU utenrikspolitik, kan man
vel vente at det kun blir en ambassador fra EU?
Norge bor holde seg langt utenfor EU. Vi har store natur resurser som vi vil miste kontrollen over, dersom vi gaar inn.
Klaus
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/3421006
